I 1909 tok kommunen over Bønsdalen bruksskole, og skolen fikk fra da av navnet Bøn skole. Andelva ble samtidig satt som skolegrense mellom Fuglerud skole (Råholt) og Bøn skole. Fastsettelsen av Andelva som grense førte til at Fuglerud skole ble liggende lite sentralt til i forhold til sentrum av skolekretsen. Det ble derfor satt i gang et arbeid for å finne en tomt til et mer sentralt skolebygg. 22. februar 1911 besluttet kommunestyret (herredsstyret) å selge Fuglerud skole med lærerbolig til kammerherre Mathiesen. Prisen var 14500 kroner, noe som finansierte kjøpet av ordfører og byggmester Karl Olsruds eiendom sentralt på Råholt. I et møte 20. mars i 1911 besluttet kommunestyret, med 40 mot 7 stemmer, å bygge Råholt skole. 

Råholt skole ble oppført 1911-1912, og byggmester var samme mann som kommunen kjøpte eiendommen av, nemlig Karl Olsrud. Noen har trodd at arkitekten bak det særegne bygget var ikke ukjente Arnstein Arneberg, men det viser seg at det var ingeniør Fredrik Rosing Bull* som sto bak praktbygget (les mer om Fredrik Rosing Bull nederst i denne teksten). Ved åpningen av skolen 29. desember 1912 var det rundt 300 mennesker tilstede, og etter åpningen kunne man i Eidsvold Blad 7. januar 1913 lese: "Det er ingen overdrivelse at betegne den som en av de vakreste skolebygninger i hele landet. Det er også uttalt av flere bereiste mænd som har god forstand paa bygninger.".

I første etasje var det fem klasserom, samt et kontor. I andre etasje var det en stor lærerleilighet med hele fire rom og kjøkken. I tillegg var det tre mindre lærerleiligheter som hadde to rom. Det var også et skolekjøkken i andre etasje. Litt sør for skolen ble det også satt opp en lærerbolig, primært til bruk for "førstelæreren" (overlærer). Rett bak skolen ble gymsalen bygd - en flott mursteinsbygning med stein fra det lokale tegleverket på Eidsvoll Verk (Mago A). Om dette gymnastikkbygget har Per Sæther, skoleinspektør i Eidsvoll fra 1956 til 1979, sagt at gymsalen ikke ble brukt til formålet særlig lenge - uten at man vet hvor lenge: 

 - Den gikk i alle fall over til å bli sløydsal. Kroppsøving kunne greie seg uten, på Råholt som på de andre skolene, har Sæther uttalt. 

Selv om det var innlagt både vann og strøm i skolen ble det i mange år fyrt med svartovn på det kaldeste dagene. Dette var forresten ganske vanlig i kommunale bygg på den tiden. Totalt kostet hele skolen (med kjøp av tomt) ca. 45000 kroner - noe som var et betydelig beløp på den tiden.

Årene gikk og etter hvert økte presset på skolen. Det flyttet flere folk til skolekretsen, og ganske tidlig begynte man å planlegge en ny skole.  

Da de siste kullet stemplet ut fra gamleskolen på Råholt juni 1975 sto en ny og flott skole klar i Martin Johansens veg. Ved skolestart i august 1975 flyttet lærere og elever inn på den nye og mangeårig planlagte skolen på "Teiet". Her var det hele 10 klasserom, gymsal, musikkrom, rom for heimkunnskap, sløydsal, bibliotek, rom for naturfag, grupperom, lagerrom for bøker og undervisningsutstyr, stort lærerrom, arbeidsrom til lærerne, mange toaletter, herre- og damegarderober, kjøkken til personalet, kontor for rektor og kontor for kontordame. Litt av en overgang fra gamleskolen fra 1912! Siste året det var elever ved skolen var altså i skoleåret 1974-1975, og ikke lenge etter ble skolen blant annet benyttet av Eidsvoll Trafikkskole. Skolen ble revet i 1978.

Ps. Eidsvoll kommunale husmorskole har også holdt til på Råholt skole. Kommunen tok nemlig over driften av Eidsvoll Husstellskole (etablert i 1904) i 1918, og da ble både Råholt, Vilberg og Langset skole benyttet. Grunnen til dette var fordi husmorskolen på denne tiden var ambulerende, dvs. elevene ble flyttet fra sted til sted i Eidsvoll, vanligvis tre ganger hvert år. Kursene på husmorskolen varte nemlig som regel i tre måneder, og det var litt av et slit å flytte komfyrer og gryter fra sted til sted. Denne ordningen førte etter hvert til at husmorskolen søkte seg etter et fast tilholdssted, og dette fant de senere på Aas skole. 

NB. Det er viktig å skille mellom den kommunale husmorskolen og den fylkeskommunale. På Mork holdt nemlig Akershus fylkes Husmorskole til. Mork ble bygd i 1923/1924, og den offisielle åpningen var 19. juni 1924. 

* Fredrik Rosing Bull - aller mest kjent som landets første IT-pionér. Bull ble født i Oslo første juledag 1882, og utdannet seg til bygningsingeniør ved Kristiania Tekniske Skole i 1907. Fredrik Rosing Bull var en meget dyktig student. På avgangsvitnemålet, som ferdig bygningsingeniør, fikk han meget gode karakterer i følgende fag ved skolen: "Mathematik - høiere", "Mekanik, kursus II", "Elektroteknik og anvendt varmelære", "Maskinlære", "Husbygning, kursus I og II", "Tegning til husbygning I og II", "Grafostatik", "Brobygning", "Vei- og jernbanebygning", "Fundamentering og vandbygning", "Bygningstegning", "Landmaaling" og "Karttegning og landmaalingsøvelser". Han fikk hovedkarakter 1.77, og med det var Rosing Bull blant de beste i sitt kull.

Karakterkortet til Fredrik Rosing Bull ved Kristiania tekniske skole 1906-1907

Sommeren 1909 giftet han seg med i København med skuespiller Olaug Piro fra Eidsvoll Verk. Olaug var datter av lærer ved Eidsvoll Verk skole Hans Piro og jordmor Nikoline Habberstad. 

I 1916 ble Fredrik Rosing Bull ansatt som teknisk inspektør i forsikringsselskapet Storebrand. Der ble han interessert i hullkortteknologi og påtok seg oppgaven å utvikle en egen hullkortmaskin. I 1919 forelå patentsøknaden, og i 1921 hadde han klar en fungerende maskin som Storebrand overtok. Denne maskinen inneholdt flere helt nye idéer og var mer effektiv enn de tilsvarende amerikanske utviklet av Herman Hollerith (selskapet til Hollerith var forløperen til dagens IBM). 

På den tiden var det kun i lille Norge og i USA det ble utviklet hullkortmaskiner. Bull videreutviklet sine idéer, forbedret konstruksjonen og fikk solgt maskinene sine til flere europeiske forsikringsselskaper. Tragisk nok ble han angrepet av kreft i tidlig alder og døde allerede i 1925 bare 42 år gammel. Fredrik Rosing Bulls patenter ble senere solgt, og dannet i 1933 grunnlaget for stiftelsen av det franske Bull-konsernet - et av Europas største IT-selskaper med virksomheter i over 100 land. Bull SAS er i dag et underselskap av Atos, et fransk gigantkonsern med over 120.000 ansatte.